Hva vil det si å ikke etterlate seg spor i naturen? Det fikk vi lære mer om på tur i Furulunden. I sol og regn dro vi ut i dagen, for å kjenne på høsten. Etter en kort spasertur fra broa ved seilerhuset, kom vi til rundingen, den fine lekeplassen med gapahuk og bålpanne. Her utforsket vi blant annet hjerteformede blader, frø, ulike typer kongler og mønstre på ting vi fant i naturen. Rebekka og Andrea fyrte grillen, og mens elevene koste seg med pinnelek, zipline og klatrestativ, la Isabelle og Kamilla opp en herlig natursti med ti poster som de gjemte rundt i skogen. I lag, jobbet elevene seg gjennom spørsmålene, med upåklagelig innsats. Etter å ha spist deilig bananbrød og ostesmørbrød fra grillen, samlet vi oss til naturbingo. Elevene fikk to utfordringer på kort som ble lagt på et bord. De måtte deretter spre seg utover området for å finne konkrete ting i naturen som de tok med tilbake. “En spiss gjenstand”, “Et blad med taggete mønster”…det ble mange gode diskusjoner og spørsmål. Da en av regnskurene kom over oss, samlet vi oss i gapahuken. Vi snakket om frivillighet, og om hvor fint det er at noen slik som “Furulundens venner” faktisk jobber gratis for å gjøre det fint for oss som går på tur. Vi snakket også om “sporfri ferdsel”, og hva vi kunne gjøre for å sikre at ingen kunne se at vi hadde vært i skogen. Etter samlingen gikk alle elvene i gang med å rydde både kvister og greiner som vi hadde lekt med, samt søppel og eiendeler som lå rundt forbi. Da alt var ok, slukket vi grillen, og la igjen noen vedsekker til de neste besøkende i gapahuken, som en hyggelig “takk” fra skolen. Vi gleder oss til å komme igjen! Rebekka hadde bakt deilig bananbrød som hun delte ut på post 10 festet til sin egen regnbukse. Vi la igjen en hyggelig hilsen til de neste besøkende så de også kunne tenne seg et bål. Elevene tok utfordringen på strak arm i naturbingo. Hvilke blader er dette? Hvorfor er de sånn? Og hva er egentlig fotosyntesen? Det er mye å lære når man er nysgjerrig. En av våre fantastiske frivillige ressurser, Nana, hadde tatt med seg hunden sin denne dagen. Her sammen med Andrea fra Lindland gård som vi har vært så heldige å ha med oss hele denne måneden.
Smakfull luksus
Det er høst, og den nydelige bålpassen innbyr til både samling og mat i det fri. På menyen denne uka: Proteinrike havrelapper med banan og kanel, toppet med hjemmelaget eplesyltetøy fra treet i hagen på Hald. Noen av elevene fikk teste bålkunnskapene, mens våre to studenter i arbeidsuke, Isabelle og Kamilla, fikset nydelig lapperøre med sunne, næringsrike ingredienser. I begynnelsen fikk vi så god fres på varmen, at det nesten ble litt for mye av det gode, men så klarte vi å regulere temperaturen etterhvert. Klar til å testsmake var blant annet Magne og Olav fra M-gruppen som vi leier lokalene av på Hald. De var på møte for å gjennomgå brannvern på huset, og fikk et par varme lapper på kjøpet. Etterpå fikk vi alle nyte det deilige måltidet rundt bålpanna. Takk til alle som bidro! Maten smaker fremdeles aller best ute! https://lmskole.no/wp-content/uploads/2026/10/IMG_9717.mov
Er de fremtidens montessoripedagoger mon tro?
Denne uka har vi vært så heldige å ha besøk av Isabelle og Kamilla fra 10. klasse, som har valgt å tilbringe arbeidsuka si hos oss. En viktig del av landsbyen vår er samarbeidet med skolene og lokalmiljøet rundt oss. Vi tror på verdien av å åpne dørene, dele erfaringer og gi ungdom muligheten til å prøve seg i ekte og meningsfulle arbeidsoppgaver. Isabelle og Kamilla syns det har vært en spennende og gøy uke, nesten bedre enn de kunne forestilt seg. -Jeg er imponert over hvor mye elevene kan. Det har vært gøy å se hvordan de lærer på en annen måte, og at det de lærer er noe de faktisk får bruk for, sier Kamilla. Isabelle visste litt om skolen og pedagogikken fra før, og syns det er spesielt fint at de har fått vært med på så mange deler av undervisningen, både ute og inne. – Det har vært topp å være med i klasserommet, og se at de jobber veldig aktivt og praktisk med det det de lærer om. Da vi kom inn i gruppa og skulle prøve å skjønne hvordan de arbeidet, var det jo litt utfordrende. Men nå virker det som om vi har kjent barna veldig lenge, bare ved å være her en uke. Det har vært gøy, sier hun. I montessoripedagogikken står læring gjennom praktisk erfaring, selvstendighet, ansvar og fellesskap sentralt. Dette gjelder ikke bare de yngste barna, men også ungdommene som er i ferd med å finne sin egen vei. Når unge mennesker får tillit, ansvar og mulighet til å bidra, vokser både mestringsfølelsen, engasjementet og troen på egne evner. Denne uka har Isabelle og Kamilla fått bryne seg på alt fra å veilede elever i klasserommet og planlegge turdag, til å fyre bål, lage utelunsj og ta ansvar for gym og SFO. For elevene våre betyr det mye å møte ungdom som er litt eldre enn dem selv. De får nye rollemodeller, inspirasjon og verdifulle relasjoner. Samtidig får ungdommene oppleve hvor viktig det er å være en trygg, tilstedeværende og betydningsfull person i et barns hverdag. Dette er landsbytanken i praksis. En skole er ikke en isolert øy, men en levende del av samfunnet rundt seg. Når generasjoner møtes, erfaringer deles og mennesker får bidra på tvers av alder og arenaer, bygger vi både fellesskap, tilhørighet og et sterkere lokalmiljø. Vi er takknemlige for å få låne unge talenter som Isabelle og Kamilla. Kanskje har vi sådd et lite frø til fremtidens montessoripedagoger? Uansett håper vi de tar med seg opplevelsen av at deres innsats betyr noe – både for barna og skolen.
