Hva gjør vi når livet er vanskelig? Og hvordan kan vi møte hverandre når noen opplever sorg? Dette var temaet da sorg fikk plass i klasserommet. Gjennom deling og kreativt arbeid fikk elevene utforske et tema som angår oss alle – på ulike måter og gjennom ulike faser av livet.
Sorg er en følelse mange forbinder med å miste noen man er glad i. Men sorg kan også handle om så mye mer. Det kan være å miste et kjæledyr, savne noen som ikke lenger er en del av hverdagen, oppleve at noe forandrer seg, eller kjenne på savnet etter noe som aldri ble slik man hadde håpet.
I klasserommet denne uka åpnet vi for samtaler om nettopp dette. Hva er sorg? Hvordan kan sorg kjennes? Og hvordan kan vi være der for hverandre når noen har det vanskelig?
Elevene fikk mulighet til å dele egne tanker og erfaringer. Noen valgte å fortelle om opplevelser de selv hadde hatt, mens andre lyttet og reflekterte. Følelser er en viktig del av læringen.
I montessoripedagogikken ser vi på barnet som et helt menneske. Sosial, emosjonell, fysisk og intellektuell utvikling er like viktige deler av barnets utvikling. Det betyr at skolen ikke bare handler om faglig kunnskap, men også om å utvikle forståelse for seg selv, andre mennesker og verden vi er en del av.
Montessori Norge beskriver i artikkelen «Livsmestring i montessoribarnehagen og montessoriskolen» hvordan livsmestring handler om å mestre både medgang og motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.
Når vi setter sorg på timeplanen, gir vi elevene anledning til å utvikle nettopp denne forståelsen. De får øve på å gjenkjenne følelser, sette ord på dem og lytte til andres opplevelser.
Å bli møtt med forståelse
En viktig del av arbeidet med følelser er at barn opplever at følelsene deres blir anerkjent. Vi voksne trenger ikke alltid å ha svar eller løsninger. Noen ganger er det viktigste å lytte, vise omsorg og tåle at det som er vanskelig, får ta plass.
I montessoripedagogikken har den voksne en viktig rolle som veileder. Barn trenger støtte til å forstå og håndtere følelser, og evnen til selvregulering utvikles gradvis. Først trenger barnet hjelp fra en trygg voksen, deretter utvikles evnen til å regulere seg selv med støtte fra omgivelsene.
Dette er også noe av det vi ønsker å gi elevene gjennom slike samtaler: erfaring med at følelser kan deles, at det er lov å være lei seg, og at vi kan hjelpe hverandre med å stå i det som er vanskelig.
Små kort – store tanker
Som en del av arbeidet laget elevene kort med omtanke og varme for noen som hadde mistet en de var glade i. Kortene ble en kreativ måte å bearbeide temaet på og en anledning til å formidle omsorg gjennom ord og handling.
Gjennom arbeidet fikk elevene omsette refleksjon til handling. De fikk kjenne på betydningen av å gjøre noe fint for andre, og at små handlinger kan bety mye for den som mottar dem.
