Kortreist, ekte råvarer – og barn som deltar i hele prosessen Hos oss er mat en del av læringen. Vi bruker råvarer i sesong, gjerne fra lokale produsenter, slik at barna får et ekte forhold til naturen rundt seg og til maten de spiser. Når barna kjenner råvarene, ser prosessen og deltar aktivt, blir mat både kunnskap, mestring og fellesskap. Kortreist og ekte Vi legger vekt på mat som er: • Kortreist og i sesong – barna lærer hvor maten kommer fra.• Minimalt prosessert – naturlige smaker og teksturer gir bedre forståelse.• Knyttet til naturen – råvarer blir en del av barnas utforskning og undring. Dette gir en konkret inngang til bærekraft, helse og naturfag. Barna er med – hele veien I tråd med montessoripedagogikken får barna delta i alle steg: • Vaske, kutte og forberede råvarer.• Utforske lukt, smak, tekstur og opprinnelse.• Ta ansvar for rydding, kompost og avfall. Dette bygger selvstendighet, orden og praktisk livsmestring. Mat på tur Naturen er en viktig del av læringsmiljøet. Derfor har vi et spesielt fokus på mat på tur: • Barna lager enkel turmat av råvarer de kjenner.• De lærer trygg bålbruk, oppvarming og smart pakking.• Måltidet blir en arena for samarbeid, fellesskap og robuste opplevelser. Turmat handler om mer enn mat – det handler om utforskning, trygghet og mestring.

Når man kommer inn i et montessori-arbeidsrom vil man bli overrasket over all aktiviteten som foregår i rommet – på en og samme tid. Samtidig hersker det en ro og harmoni. Ikke stillhet, men en kreativ summing fra barn i god aktivitet. Undervisningen kalles presentasjoner og blir gitt i små grupper, med for- og etterarbeid som barna selv velger hvordan de vil løse; om de vil arbeide alene eller sammen med en venn. Barna får arbeide selvstendig og uavbrutt i størst mulig grad, og de blir fulgt tett opp av pedagogene i rommet. De voksnes oppgave er å legge til rette, forberede, og gi oppfølging både individuelt og i små grupper innen det ordinære opplæringstilbudet. Presentasjoner kan også bli gitt individuelt når den voksne ser at det vil hjelpe barnet. Et montessorimiljø er et nøye tilrettelagt og forberedt miljø. Dette er et helt essensielt prinsipp i montessoripedagogikken. Med miljøet mener man det fysiske rommet samt montessorimateriellet (sansemotorisk materiell) som barna arbeider med og montessoripedagogen(e og de andre voksne i miljøet. Å utvikle en god montessoriskole krever en fullstendig forståelse av viktigheten av det tilrettelagte miljøet. I dette miljøet vil barnet utvikle trygghet og de vil bli stimulert i sin utvikling gjennom interessante arbeidsoppgaver, engasjerte lærere og et tiltalende, estetisk miljø. Arbeidsrommene i en montessoriskole omfatter ikke bare de voksne, barna og det sansemotoriske materiellet, men hele bygget og omgivelsene rundt. Samlet vil de skape en positiv atmosfære – en atmosfære som hjelper barnet til å utvikle seg i en positiv retning. Når montessoripedagogen innreder arbeidsrommet gjøres det etter nøye vurderinger og valg av hvor hvert fag med sitt materiell skal plasseres, samt hvordan man skal møblere rommet, hvilke farger rommet skal ha, bilder på veggene, planter og eventuelt annet liv. Alt i rommet skal inspirere barnet til ro og arbeidsglede. Barna vil få ansvar for å holde rommet i orden og ordentlig. Det ligger både trygghet og forutsigbarhet i tilretteleggingen av rommet. Når barnet vet hvor alt har sin plass, hvor de kan finne bøker og annet de trenger for å fullføre sine arbeidsoppgaver utvikler de selvstendighet og føler mestring. Derfor lærer de fort at de må legge materiell og annet tilbake på den plassen det hører hjemme. Barna tar selv ansvar og de er de beste læremestere for hverandre til å følge regler og rutiner. Barna på montessoriskolen er med å ta ansvar for sin egen aktivitet. Alle barn trenger hjelp til å lære, men selve innlæringen må hver og en klare selv. Montessorimateriellet som er et sansemotorisk materiell er tilpasset barnets interesser og modenhet i ulike aldersperioder. Materiellet er konkret, innbydende med klare, fine farger som appellerer til barnet. Det vil ikke erstatte noe annet, men gjennom arbeid med materiellet vil barnet utvikle både kunnskaper og ferdigheter. Barnet vil vokse gjennom mestring og utvikle seg som menneske. Det settes krav til materiellet i en montessoriskole: Det skal skape nysgjerrighet i barnet Hjelpe til i barnets utvikling Utvikle og trene sansene Ha ulike vanskelighetsgrader Være tilpasset barnas behov

‘Trust the child’ og ‘Follow the child’ er to viktige prinsipper i montessoripedagogikken.                                                                                                                     Barnet selv kjenner sine behov og interesser. Gjennom montessoripedagogikken gis barnet frihet til å velge arbeidsoppgaver, materiell, samarbeidspartnere og mulighet til å arbeide uforstyrret i sitt eget tempo. Frihet i denne betydningen er frihet til noe – ikke frihet fra noe. De får nemlig frihet til å arbeide, til å utvikle seg, mestre og vokse. Det er en frihet innenfor klare rammer og grenser i det forberedte miljøet. Destruktive og asosiale handlinger vil ikke aksepteres. Med frihet følger ansvar. Siden alle har samme frihet, har alle også ansvar for ikke å forstyrre andre i deres arbeid. ‘The liberty of the child should have as its limit the collective interest.’ Maria Montessori. Det er bare i en atmosfære av frihet barna er naturlige, og læreren kan observere og få kunnskap om hvordan de kan hjelpe og stimulere hvert barn. Det er bare gjennom frihet til å velge arbeidsoppgaver barnas interesser og behov tilfredsstilles. Det er bare i frihet barna utvikler sosiale relasjoner og lærer seg å samarbeide, snakke med hverandre og hjelpe hverandre. Det er bare i frihet barna kan oppdage sine muligheter og lære seg selv å kjenne. Det er bare i frihet barna lærer seg å utvikle selvdisiplin og konsentrasjon. I en montessoriskole vil barna gis stor frihet. De kan emner, oppgaver, arbeidsplass og eventuelle samarbeidspartnere, men ingen gis større frihet enn de mestrer. ‘Vi har for vane å kontrollere barn og dette kan være direkte farlig fordi det kan føre til at deres spontane aktivitet ødelegges. Vår plikt mot barnet er å hjelpe det å klare slike handlinger som naturen har ment det skal klare.’ Maria Montessori, 1909

Ved å velge en alternativ pedagogikk har man gjort et bevisst valg for barnets opplæring og utvikling. De aller fleste foreldre har ikke selv erfaring eller bakgrunn fra en montessoriskole. Vi vil vektlegge et godt og solid samarbeid mellom skole og hjem og bygge et fellesskap som vil være vesentlig for barnet. Det  blir gitt flere møteplasser for foreldrene ved vår skole, både formelle som foreldrerådet og FAU, utviklingssamtaler og foreldremøter og mer uformelle hvor barn og foreldre møtes i ulike aktiviteter og oppgaver. Vi vil  tilbyr ‘Foreldrekurs’ innen viktige prinsipper i montessorispedagogikken, hvor foreldre og lærerne møtes. Når barnet opplever at foreldrene er en viktig del av skolefellesskapet vil det ha en positiv virkning på deres utvikling. Barna ved vår skole vil ikke ha med seg ordinære lekser hjem, men vi vil sterkt oppfordre til at barna får ‘hjemmeoppgaver’. Dette vil være som forlengelse av det de holder på med på skolen, og tilpasses barnets modenhet. Det kan være å hjelpe til å dekke bordet, bidra i middagslagingen, brette sine egne klær, lese for en lillesøster/-bror, besøke en slektning, hjelpe noen, holde orden på rommet sitt, mm Barnet læring er en kontinuerlig prosess og foregår døgnet rundt.

Lindesnes montessoriskole er en barneskole med barn fra 1. – 7. klasse. Vi åpner august 2026 og vi vil tilby en heldagsskole til våre elever. Det vil si at barna har en obligatorisk kjernetid fra kl. 08:30 – 14.30, men vi har tilsyn fra kl. 08:00 – 08:30, og fra kl. 14:30 – 16:00.  På fredager slutter undervisningstiden kl. 12:00, og vi har tilsyn til kl. 16:00, som de øvrige dagene. For de yngste barna kan skoledagen bli lang og vi oppfordrer foresatte til å hente ved skoledagens slutt, dersom man har anledning til det. Dagen vår vil deles opp i to gode arbeidsøkter. Den første varer fra kl. 08:30 – 11.30, det betyr tre timer uten friminutt. Maria Montessori observerte at barns konsentrasjonssyklus varte ca 3 timer, hvis barnet ikke ble avbrutt unødig. Den dypeste konsentrasjonen inntraff mot slutten av arbeidsperioden. Underveis kunne det oppstå en periode på ca 15 minutter der barnet mistet konsentrasjonen og kunne virke sliten. Denne perioden kalte hun ‘false fatigue’. Hvis barnet fikk lov til å arbeide videre, gikk de ganske snart tilbake til en enda dypere konsentrasjon enn tidligere. I fasen med tretthet vil barnet kunne ta seg en pause; kanskje ved fruktbordet eller i lesekroken. Til lunsj dekker vi på bordet og vi spiser sammen. Barna vil få ulike oppgaver slik at de alle er med i forberedelsene til fellesmåltidet gjennom året. Lunsjen kan være en fin tid for å lytte til høytlesing eller til samtaler og sosialisering. Utetiden på 45 minutter gir barna god tid til frilek i samspill med andre. Dagen avsluttes med en litt kortere arbeidsøkt fra kl. 12:45 – 14:30 . (Fredag avsluttes kjernetiden etter lunsj, kl. 12:00) Lærerne har ansvar for å presentere materiell og holde barnas arbeid i gang. Montessorimateriellet er utviklet av Maria Montessori for å møte barns behov for aktivitet og stimulans. Lærerne legger til rette og inspirerer barna til å velge gode oppgaver. De eldre barna vil raskt lære seg å skrive en dagsplan med ulike aktiviteter og tema, samt praktiske oppgaver alle vil gjøre for fellesskapet. Dagsplanen kan senere utvides til ukesplan så barna lærer å strukturere tiden sin. Samtidig gir det forutsigbarhet da de alltid kan se på sin egen plan før de velger en aktivitet. Eldre barn vil naturlig få litt mere krav enn de yngste, og dette gjøres i en god dialog med hver enkelt. Når nytt undervisningsstoff skal presenteres, inviterer den voksne en liten gruppe barn til å sette seg sammen. Læreren observerer hvordan barna arbeider med oppgaver og med materiell, de observerer sosial utvikling, ferdigheter, motorikk, samspill mm. Observasjonene er lærernes ‘verktøy’. På bakgrunn av disse får læreren informasjon om hvilke presentasjoner man kan fortsette med og hvilke som må repeteres. ‘Our aim is not merely to make the child understand, or still less to memorize, but so to touch the imganiation and enthuse him to his innermost core. Maria Montessori. Minst en gang i uken drar en liten gruppe på ‘Going out’. Det er en nøye planlagt utflukt utenfor klasserommet, hvor 2-4 elever har funnet ut at de trenger mer informasjon for å fullføre et prosjekt eller stort arbeid. ‘Going out’ kan være å besøke en bedrift, snakke med noen utenfor skolen eller en tur for å undersøke noe i naturen. En slik tur innebærer mange aspekter i planleggingsfasen, og barna som deltar lærer fort å ta ansvar. En fast dag i uken har vi uteskole for hele gruppen. I klassemøtene hører vi ut ønsker om hvor vi skal gå, hva vi skal gjøre, hva vi kan trenge å ta med…….. I tilsynstiden vil de bli tilbud om ulike fysiske aktiviteter som turn, yoga, lek i uteområdet med mer. Vi vil arbeide mest mulig tverrfaglig, gjerne i større prosjekter, og i montessoripedagogikken begynner vi alltid med helheten før vi arbeider oss innover mot detaljer. Prosjektene vil kreve bruk av ulike sanser og ferdigheter, både akademiske og kreative. Vi bruker ikke skjermer for de minste barna, men øver for eksempel håndskrift. ‘Hendene er hjernens redskap’ Maria Montessori, Absorbent Mind

Montessoripedagogikken har flere bærende aspekter og gjennom skolegangen ønsker vi å gi barnet frihet innenfor gitte rammer, og å utvikle barnets selvstendighet og livsmestring. Læringen skjer i et nøye tilrettelagt og forberedt miljø , men ikke all læring kan foregå i klassemiljøet.Inne lærer barna begrepene – de får vokabularet – og nysgjerrigheten vekkes slik at undervisningen kan fortsette ute.For i naturen kan de finne alt det som de lurer på. Her kan barna undersøke hvor ulike trær vokser, hvilke vekster som ‘liker’ hverandre, hvordan trærne ‘puster’ , hvorfor forsvinner ikke plasten vi kaster, og mange, mange flere spørsmål.I barnets naturlige utvikling må alle sanser stimuleres. De blir veiledet og inspirert av montessoripedagogen(e) til å utforske ting, undre seg og vinne ny kunnskap.Når vi velger å utvide læringsmiljøet fra innendørs til områdene utenfor er det i tråd med montessoripedagogikken og for at barnet skal få ulike, varierte og de beste mulighetene til sin utvikling. De skal oppdage alt rundt seg på egne premisser.  Det de selv oppdager og erfarer utendørs blir en bekreftelse på det de har hørt om, lært om inne.Utendørs vil barnet møte andre utfordringer og situasjoner i et naturlig miljø og samtidig blir de styrket sansemotorisk. Her kan de bruke fantasien sin og gjennom lek og aktivitet blir de kreative og skaper ny innsikt og forståelse. Å lære om naturen, om planter og dyr, om årsvekslinger vil være sentralt , men andre ferdigheter som lesing, skriving og regning vil også være sentrale emner. De vil kunne måle og bygge og lære om bærekraft. Ikke minst lærer barna seg å samarbeide og ta ansvar. De blir kreative og får utfolde seg.En montessoripedagog forbereder et fysisk miljø med materiell og konkrete ting som danner bakgrunnen for videre læringUteområdet blir en utvidet del av det forberedte miljøet og her inviteres barna til andre aktiviteter og læring. Slik utvikles hele barnet!