Montessoripedagogikken har flere bærende aspekter og gjennom skolegangen ønsker vi å gi barnet frihet innenfor gitte rammer, og å utvikle barnets selvstendighet og livsmestring.
Læringen skjer i et nøye tilrettelagt og forberedt miljø , men ikke all læring kan foregå i klassemiljøet.
Inne lærer barna begrepene – de får vokabularet – og nysgjerrigheten vekkes slik at undervisningen kan fortsette ute.
For i naturen kan de finne alt det som de lurer på. Her kan barna undersøke hvor ulike trær vokser, hvilke vekster som ‘liker’ hverandre, hvordan trærne ‘puster’ , hvorfor forsvinner ikke plasten vi kaster, og mange, mange flere spørsmål.
I barnets naturlige utvikling må alle sanser stimuleres.
De blir veiledet og inspirert av montessoripedagogen(e) til å utforske ting, undre seg og vinne ny kunnskap.
Når vi velger å utvide læringsmiljøet fra innendørs til områdene utenfor er det i tråd med montessoripedagogikken og for at barnet skal få ulike, varierte og de beste mulighetene til sin utvikling. De skal oppdage alt rundt seg på egne premisser. Det de selv oppdager og erfarer utendørs blir en bekreftelse på det de har hørt om, lært om inne.
Utendørs vil barnet møte andre utfordringer og situasjoner i et naturlig miljø og samtidig blir de styrket sansemotorisk. Her kan de bruke fantasien sin og gjennom lek og aktivitet blir de kreative og skaper ny innsikt og forståelse.
Å lære om naturen, om planter og dyr, om årsvekslinger vil være sentralt , men andre ferdigheter som lesing, skriving og regning vil også være sentrale emner. De vil kunne måle og bygge og lære om bærekraft. Ikke minst lærer barna seg å samarbeide og ta ansvar. De blir kreative og får utfolde seg.
En montessoripedagog forbereder et fysisk miljø med materiell og konkrete ting som danner bakgrunnen for videre læring
Uteområdet blir en utvidet del av det forberedte miljøet og her inviteres barna til andre aktiviteter og læring. Slik utvikles hele barnet!
